Venstresidas voldsromantikk (1979)

Blant annet følgende ble trykket i Dagbladet 9. mars 1979 (og i, Østlands-Posten, lokalavisa i Larvik 10. mars 1979), i en artikkel med overskriften «Venstresidas voldsromantikk »

I AKP er voldens uunngåelighet, ja nærmest ønskelighet, utviklet til bortimot en religiøs ideologi, men dette er ikke enestående. I det hele tatt har vi en venstrefløy som er preget av troen på voldens nødvendighet, ikke minst for å endre samfunnet radikalt. Denne oppfatningen er utbredt i mange varianter. Den «væpna revolusjon» synes uunngåelig hvis man vil avskaffe kapitalismen. I de «revolusjonære» delene av SV finner vi forestillingen om at revolusjonen vil arte seg som en militær konfrontasjon mellom arbeiderklassen og borgerskapets voldsapparat. Revolusjonens seier er arbeiderklassens erobring av den politiske makt.

I AKP og andre maoistgrupper finner vi forestillingen om folkets kamp mot monopolborgerskapet og imperialismen. Dette må selvsagt bli langvarige og blodige «folkekriger».

Den øvrige venstrefløys sosialistiske, «kommunistiske» og anarkistiske smågrupper har forskjellige varianter av denne revolusjonsromantikk. En del smågrupper i vår del av verden har ikke klart å vente på arbeiderklassen eller «folkets» kamp og har begynt sine egne «folkekriger». RAF, ETA og Røde Brigader er eksempler. Det hele hadde vært latterlig om ikke disse frustrerte idealister hadde brukt virkelige kuler i sine maskinpistoler og var villige til å ofre sine egne og andres liv for et mål de ikke kjenner.

Sympatien på venstresida for disse terrorgruppene er større enn man skulle tro, men den er av en litt fordekt karakter. Man synes det er bra at noen gjør noe. Dessuten hører RAF, ETA og Røde Brigaders ofre til borgerskapet, og IRA driver jo antiimperialistisk kamp og nasjonal frigjøring. Så behøver man ikke gi direkte støtte, men …

Venstrefløyens støtte til de nasjonale frigjøringsbevegelsene er omfattende og det er stor enighet om den. Man er villig til å se gjennom fingrene med grusomme overgrep, jfr. Zimbabwegeriljaens nedskyting av sivile passasjerfly og mord på passasjerene eller den palestinske geriljaens udiskriminerende bombeplasseringer. Heroisering og glorifisering av geriljasoldater er vanlig.

Når disse «revolusjoner» og folkekriger er ført fram til seier og en del forvaltningsmessige endringer er gjennomført, har venstresida fått nye fyrtårn å følge. Da helliger hensikten midlene. Stalins terrorregime forsvares. Pol Pots Kampuchea støttes. Disse nye nasjoner kan gjøre hva de vil og venstresida følger dem i tykt og tynt. Sovjet har NKP, Kina har AKP. SV forsvarer litt av hvert, vennskapssamband gror opp som paddehatter.

For venstresida er kapitalismen klassestyrt. Mennesker i samfunnet er delt inn i forskjellige klasser med forskjellige interesser. Borgerskapet er den herskende klasse som bruker systemet til sin fordel ved å utbytte arbeiderklassen som da har all interesse av å avskaffe kapitalismen.

Når man gjør mennesker og klasser ansvarlige for den verden vi lever i, er det klart det må bli riktig politikk å undertrykke, og endog slå i hjel de «slemme», mens man aksepterer at de «snille» kan komme til å bruke litt hardere metoder i kampens hete enn strengt tatt nødvendig. Den logiske konsekvens blir glorifisering av helter. Mao, Che Guevara, hemmelig glede ved hver fiende som faller, Bubach, Schlayer, ingen er uskyldig, sivil eller militær, enten er du med oss eller så er du mot oss.

Kapitalismen er et system ikke styrt av klasser eller regjeringer, men av sin egen innebygde systemtvang, kapitalens logikk, og den behersker alle mennesker. Klassene er forskjellige karaktermasker, funksjoner, menneskene må bære for at økonomien skal fungere. Den såkalte klassekampen er altså nødvendig for kapitalenes eksistens og utvikling. Den trenger nye forvaltningsformer og statsinngrep, dette er det venstresida driver fram. Nasjonal frigjøring betyr utvikling av nasjonal kapital.

Venstresida har i virkeligheten ingen forestilling om hva alternativet til kapitalismen skal bestå i, dvs. den kjenner ikke den produksjonsmåten det nye samfunnet skal hvile på. Derfor kan ikke venstrefløyen levere en fundamental kritikk, og dens «revolusjons»-teori er da også en innenfor-kapitalistisk kritikk. Det er en kritikk som representerer kapitalens videre utvikling. Når denne utvikling krever sine ofre, legitimeres dette av venstresidas voldsideologi. […]

Kapitalismen eksisterer i kraft av de samfunnsmessige bevissthetsfordreininger den produserer. Venstresida er også underlagt disse fordreiningene. Et system basert på slike tankemessige abstraksjoner kan ikke slåes i hjel, det må oppheves.

Av dette går det fram at den revolusjonære omdanningsprosess ikke kan være voldelig. Avskaffelsen av kapitalismen betinger ingen voldsideologi, men innebærer tvertimot en fundamental kritikk også av volden. Om ikke venstrefløyen utvikler en slik fundamental kritikk, men fortsetter å ta parti for den ene eller andre klasse eller nasjon, da vil den fortsatt ha bruk for sin voldsromantikk. Da vil kapitalismen utvikles enda en stund med all den elendighet det innebærer, takket være venstresida, kapitalens venstre.

P.S. De som også oppfatter dette som en «sjøkritikk» fra min side av tidligere standpunkter og handlinger, har selvfølgelig rett.

[Dette innlegget publiseres fordi det kan ha interesse som dokumentasjon. AKP (m-l) eksterer ikke lenger som politisk parti, SV er sterkt forandret siden 1979 og den tids venstreside eksisterer ikke lenger.]

Reklamer

Om Lars Gule

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeider med flerkultur, ekstremisme og islamsk politisk tenkning. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. For de som vil vite mer, kan dette være en relevant kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Gule
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s