HØRINGSUTTALELSE VEDR. FORSLAG OM LOVREGULERING AV RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

Den kontinuerlige debatten om omskjæring av gutter gjør den private høringsuttalelsen jeg sendte til Helse- og omsorgsdepartementet 03.10. 2011, fortsatt aktuell. Den gjengis derfor i sin helhet nedenfor:

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt ut et høringsnotat om «Rituell om-skjæring av gutter». Jeg tillater meg å avlevere en høringsuttalelse som privatperson.

Bakgrunn

HOD skriver i sitt høringsbrev at «Omskjæring av gutter har blitt praktisert i flere tusen år, og er i dag et vanlig inngrep stort sett over hele verden, også i kristne samfunn i Europa og USA. Det forekommer innenfor flere befolkningsgrupper og gjøres av både religiøse, kulturelle og hygieniske årsaker.» Dette er korrekt nok, men gjennom denne innledningen i høringsbrevet rettes fokus bort fra helt sentrale prinsipielle spørsmål.

Denne mangelen på fokusering og avklaring av grunnleggene prinsipielle spørsmål kjennetegner også selve høringsnotatet. Dette virker urimelig i lys av at dette dreier seg om et lovforslag. Formålet med lovforslaget er å sikre at et så alvorlig inngrep som rituell omskjæring utføres av kompetent person på en forsvarlig måte og at det finnes et til-gjengelig tilbud for de som ønsker inngrepet gjennomført. Dette spørsmålet om regulering av rituell omskjæring har blitt aktualisert gjennom flere henvendelser til departementet som følge av at store deler av den offentlige helsetjenesten ikke lenger tilbyr inngrepet. Dette medfører økt risiko for at omskjæring blir utført av personer uten kompetanse til å utføre inngrepet på en forsvarlig måte.

I høringsnotatet skisseres så to ulike lovmodeller som det bes om høringsinstansenes synspunkter på.

En hovedinnvending mot dette høringsnotatet og lovforslaget er derfor mangelen på prinsipielle avklaring av spørsmål som hvor langt myndighetene kan gå for å opprett-holde tradisjonelle og religiøse ritualer som innebærer skader i medisinsk forstand. Det legges til grunn at omskjæring av gutter er en flere tusen år gammel tradisjon, samtidig som det ikke finnes noen tungtveiende medisinske indikasjoner for å gjennomføre inngrepet. Den medisinske ekspertisen tar da også i stadig større grad avstand fra omskjæring av gutter. Det er derfor bare den religiøse og tradisjonelle praksisen som begrunner inngrepet, ifølge departementet. Dermed handler dette primært om foreldres livssynsfrihet, og at det må være anledning til slik omskjæring fordi det er viktig for jøder og muslimer, slik HOD ser det.

Gjeldene rett og kjønnsdiskriminering

I høringsnotatet drøftes lovfesting av en rett til å få utført slik rituell omskjæring opp mot gjeldene rett. Her viser den første mangelen seg. Det er ingen drøfting av et forbud mot en slik praksis. Dette er underlig all den tid vi har et klart forbud mot omskjæring av kvinner, et forbud som til og med har blitt skjerpet de siste årene. I kjønnslemlestelses-loven heter det i § 1 at:

Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer [min uth.], straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel inntil 4 år, men inntil 8 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 10 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme eller helbred. Medvirkning straffes på samme måte.

Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes som nevnt i første ledd.

Samtykke fritar ikke for straff.

Det kan ikke være tvil om at omskjæring av gutter også fører til en varig endring av guttens kjønnsorgan. Medisinsk sett er det heller ikke tvil om at endringen er en skade, selv om det er uenighet om skadens alvorlighet. Spørsmålet blir derfor om det i det hele tatt kan være berettiget å tillate en slik irreversibel endring av gutters kjønnsorgan – et desto mer påtrengende spørsmål i lys av den lovbeskyttelse som gis kvinnelige kjønns-organer. For selv om noen former for omskjæring av jenter innebærer alvorlig skade, er det ikke alle former som gjør det, dvs. at skadene kan klassifiseres som mindre, kanskje på linje med skadene omskårne gutter opplever.

Vi kan derfor konstatere at HODs lovforslag er kjønnsdiskriminerende i sin manglende beskyttelse av mannlige kjønnsorganer. Lovgivningen på et område som handler om religiøst eller tradisjonsbestemte inngrep i (små) gutters eller jenters kropper, bør sikre lik beskyttelse mot ubegrunnede medisinske inngrep så langt råd er.

ingen punkter finner HOD at deres forslag om foreldres rett til å omskjære sine gutter strider mot gjeldene lover, selv om «selve den rituelle omskjæringen … isolert sett [vil] kunne oppfylle gjerningsbeskrivelsen i en eller flere straffebestemmelser» (s. 23). Når det her påpekes at omskjæringen er av en slik karakter at den oppfyller gjernings-beskrivelsen i en eller flere straffebestemmelser, er dette ganske utvilsom et uttrykk for at inngrepet må anses for alvorlig også i juridisk forstand. Dette tilsier at den manglende drøftingen av denne omskjæringspraksisen opp mot kjønnslemlestelsesloven er en alvorlig mangel.

Også i Implementation Handbook for the Convention on the Rights of the Child (Unicef 2007) heter det at alle former for kjønnslemlestelse og omskjæring bør bli sett på i lys av barnekonvensjonens prinsipper. Heller ikke dette er gjort i høringsnotatet, som bare legger til grunn at rituell omskjæring av gutter ikke kan anses for å være i strid med verken den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) eller barnekonvensjonen, uten at dette er drøftet.

Det er nettopp foreldrenes livssynsfrihet og ønske om å få gjennomført inngrepet som er det avgjørende i høringsnotatet. En henvisning til foreldrenes ønsker og livssynsfrihet kan imidlertid ikke være en tilstrekkelig begrunnelse for ikke bare å akseptere at rituell om-skjæring skjer, men for også å foreslå at praksisen blir et lovfestet tilbud i helse-vesenet. For nøyaktig den samme begrunnelsen kan selvsagt også gis for omskjæring av jenter. Ved å gjennomføre omskjæring av jenter på sykehus, ville man også sikre at bare de minst inngripende (mer «symbolske») omskjæringsformene ble praktisert, utført av kvalifisert personell som ville minimere skadene. Men også dette er forbudt etter gjeldene rett – og med rette. Men det er derfor det kreves en langt grundigere prinsipiell drøfting av forsvaret for omskjæring av gutter enn det høringsnotatet gir.

Gjeldene rett: Barnekonvensjonen

I barnekonvensjonen er det flere artikler som er relevante for denne saken. Artikkel 3 nr 2, sier at staten skal sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for at barnet skal ha det bra. Artikkel 5 omtaler foreldrenes ansvar for å gi barnet veiledning og artikkel 18 sier at foreldrene har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling, mens barns rett til å gi uttrykk for sin mening omtales i artikkel 12, og barns tanke-, samvittighets- og livssynsfrihet omtales i artikkel 14. Videre understrekes barns rett til å bli beskyttet mot tradisjonsbundet praksis i artikkel 24 nr 3.

I det følgende påpekes noen av problemene med det foreliggende forslaget i lys av noen av de nevnte artiklene.

Barns rett til å gi uttrykk for sin mening – artikkel 12

HOD legger til grunn at en avgjørelse om rituell omskjæring er innenfor hva den eller de med foreldreansvaret kan samtykke til på vegne av barnet. Men HOD har ikke drøftet grensene for hva man kan bestemme i kraft av å være foreldre, og om slike grenser overskrides når det gjelder omskjæring av barn. Særlig i lys av forbudet mot omskjæring av jenter er dette underlig.

Barnekonvensjonens artikkel 12 slår fast at barn har rett til å si sin mening i alle spørsmål som vedrører det, og at barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet. FNs barnekomité skriver i sin General Comment (GC) nr 12 at som generelt prinsipp innebærer dette at partene skal strekke seg langt for å sørge for at fortolkningen og gjennomføringen av alle andre rettigheter i konvensjonen skjer med denne rettigheten som styrende prinsipp.

Små barn har ikke samtykkekompetanse, men barnekomiteen understreker i GC nr 7 at artikkel 12 gjelder både for yngre og eldre barn. Som rettighetshavere har selv de yngste barna rett til å gi uttrykk for sine oppfatninger, som bør tillegges «behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet» (artikkel 12 nr 1). Dette innebærer at det kan være gode grunner til å vente med viktige valg inntil barnet er i stand til å delta i avgjørelsen på en informert måte. Irreversible fysiske inngrep på ens egen kropp må sies å tilhøre viktige avgjørelser man selv bør få være delaktig i. Det er dermed grunn til å stille spørsmål ved om det er riktig å foreta et slikt inngrep på noen som verken kan gi uttrykk for sine meninger eller samtykke.

Problemstillingen er i alle fall ikke uttømmende drøftet i departementets høringsnotat.

Barns tanke-, samvittighets- og livssynsfrihet – artikkel 14

I følge barnekonvensjonen har også barn livssynsfrihet, tydelig fastslått i artikkel 14. Denne selvstendige retten til eget livssyn er viktig. Det å være omskåret kan derfor bety mye for barnet. Det kan vise tilhørighet til et livssyn og til en kultur. På en annen side kan barnets livssynsfrihet tale for at det ikke skal påføres ett bestemt livssynsutrykk, som omskjæring kan sies å være, uten at det selv har samtykket til dette og før det er modent til å forstå de varige konsekvensene av et slikt inngrep.

Barns livssynsfrihet henger sammen med foreldrenes plikt og rett til å veilede sine barn i tråd med sin kulturelle og livssynsmessige overbevisning. Dette er en del av foreldre-ansvaret og foreldreretten. Foreldrenes plikt og rett til veiledning (livssynsmessig opp-dragelse) står derfor sterkt, og det skal mye til for at staten kan gripe inn og begrense denne. I norsk lovverk er barn derfor ikke gitt full livssynsfrihet før de har fylt 15 år. Derfor kan også det å omskjære eget guttebarn på grunnlag av religiøse tro, ses på som en del av foreldreretten, dersom inngrepet ikke vurderes som skadelig.

Men denne foreldreretten må altså vurderes opp mot barnets egen livssynsfrihet. Denne friheten må omfatte retten til å kunne foreta andre valg med hensyn til livssynsmessig tilhørighet enn det foreldrene har gjort. Denne rettigheten blir klart og trolig for sterkt begrenset dersom foreldrene allerede har gjort irreversible valg på barnets vegne.

I tillegg til barnets livssynsfrihet, som forvaltes av foreldrene, har barn også rettigheter som rett til beskyttelse mot vold, rett til utdanning og rett til å si sin mening og å bli hørt. Selv om det er en del av foreldreansvaret å ha mulighet til å oppdra sine barn i eget livs-syn, må ikke foreldrenes veiledning gå på bekostning av barnas grunnleggende rettigheter. Statens ansvar for å sørge for at barns grunnleggende rettigheter blir oppfylt, bør derfor forstås som et ansvar for å beskytte barn mot urimelig påtrengende og/eller psykisk skade-lig («hjernevaskende») livssynsoppdragelse, og i alle fall irreversible fysiske markeringer av livssyns- eller kulturell tilhørighet.

Barn har også rett til å praktisere livssyn, og man skal ikke se bort fra at for mange barn kan det å ha blitt omskåret være viktig for å uttrykke sin tro og religiøse identitet. Likevel må det stilles spørsmål ved om retten til å omskjære guttebarn som et ledd i foreldrenes veiledningsplikt og -rett, veier tyngre enn barnets rett til beskyttelse, rett til å si sin mening og bli hørt, og særlig retten til å bli beskyttet mot tradisjonsbundet praksis. Departementet har i alle fall ikke foretatt en slik vurdering.

Barns rett til å bli beskyttet mot tradisjonsbundet praksis – artikkel 24 nummer 3

I barnekonvensjonens artikkel 24 om helse, heter det at partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbundet praksis som er skadelig for barns helse. I lys av at HOD selv legger til grunn at omskjæring av gutter ikke har noen holdbar medisinsk begrunnelse, er det underlig at departementet ikke har forholdt seg til denne artikkelen i konvensjonen – som også er norsk lov.

Videre er det grunn til å peke på at selv ved bruk av lokalbedøvelse medfører om-skjæring av gutter smerte og er forbundet med en viss risiko for medisinske komplika-sjoner. Det finnes også forskning som underbygger at omskjæringen også kan medføre fysiske, seksuelle og psykiske konsekvenser. Dette underbygger argumentet om at guttebarn bør beskyttes mot en tradisjons- og livssynsforankret praksis som omskjæring, inntil de har blitt så store at de kan forstå konsekvensene av inngrepet, og være i stand til å ta denne beslutningen selv.

I lys av barnekonvensjonens artikkel 24 er altså ikke det faktum at omskjæring av gutter har vært en tradisjons- og livssynsforankret praksis, primært i jødiske og muslimske tros-samfunn gjennom flere tusen år, en tilstrekkelig begrunnelse til at praksisen bør tillates opprettholdt. Snarere tvert imot.

Diskriminering av sekulære begrunnelser for omskjæring

Et annet bemerkelsesverdig forhold i høringsnotatet bør også nevnes: HOD fastslår at det ikke kan gis gode medisinske grunner for omskjæring av gutter. Derfor kan heller ikke foreldre få gjennomført et slikt inngrep om de skulle ønske det, selv om de har en annen vurdering av de medisinske argumentene som kan tale for omskjæring enn det HOD legger til grunn. Med andre ord: Inngrepet er tross alt så skadelig at det helst ikke bør utføres annet enn i helt spesielle medisinske tilfelle, skal vi tro HOD. Men dersom man ikke har noen rasjonelle medisinske grunner i det hele tatt, bare en henvisning til religion og tradisjon, da kan man få dette inngrepet gjennomført – til og med på statens bekostning.

Den manglende logikken er ikke bare åpenbar, men klart diskriminerende. For det finnes jo rasjonelle grunner for å gjennomføre inngrepet, hvilket HOD selv påpeker når det infor-meres om at inngrepet foretas mange steder av såkalte hygieniske grunner. Selv om HOD mener de anførte argumentene (dvs. studier som viser visse helsemessige fordeler, som redusert smittefare for HIV og enkelte andre effekter) ikke er sterke nok til medisinsk å begrunne gjennomføring av inngrepet (og her er jeg altså helt enig med HOD), blir det ganske meningsløst når noen som faktisk kan argumentere rasjonelt og med medisinske begrunnelse, får nei på et ønske om omskjæring, mens man skal få innvilget omskjæring med henvisning til overtro, åpenbaring og tradisjon.

Dette er en klar diskriminering av ikke-religiøse og rasjonelle tilnærminger til virkelig-heten og en belønning av tradisjoner som viderefører overgrep i en eller annen guds navn. Dette kan ramme personer med et sekulært livssyn som forholder seg til den utbredte «medisinske» tradisjonen for omskjæring i for eksempel USA.

Det kan ellers legges til at både blant jøder og muslimer er det vanlig å vise til de påståtte medisinske fordelene som forklaring på og begrunnelse for omskjæring, ikke religiøse påbud og tradisjonen alene.

Konklusjoner

I lys av denne gjennomgangen er det klart at det er for mange prinsipielle spørsmål som ikke har fått en nødvendig avklaring i Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat. Det foreligger derfor heller ikke noe holdbart grunnlag for å ta stilling til HODs ulike lovforslag, hvilket jeg heller ikke gjør.

I lys av de innvendinger som kan reises mot omskjæring av gutter, er det derimot grunnlag for følgende konklusjoner:

  • Rituell omskjæring av guttebarn utgjør et ubegrunnet medisinsk inngrep som kan defineres som en skade, og er dermed en krenkelse av barnets fysiske integritet.
  • Inngrepet er også irreversibelt.
  • Omskjæring av guttebarn på rituelt og ikke-medisinsk grunnlag strider således også mot barnets rett til selv å velge livssynsmessig tilhørighet og identitet i moden alder.
  • HODs forslag er kjønnsdiskriminerende idet det ikke er gjort noen vurdering av forskjeller og likheter mellom mannlig og kvinnelig omskjæring.

Det må understrekes at det er stor forskjell på hva som kan gjøres med og mot barn, og hva voksne mennesker kan gjøre med sine kropper. Spørsmålet om rituell omskjæring av gutter (og jenter) kan derfor ikke handle om generelle forbud mot endringer av egen kropp.

  • Det er derfor ikke grunnlag for et generelt forbud mot omskjæring av menn (eller kvinner) fordi voksne mennesker har rett til å bestemme over egen kropp.
  • Men det må være grenser for hva voksne kan utsette barn for.
  • Det bør derfor innføres en aldersgrense for omskjæring av gutter.
  • Denne aldersgrensen bør være 18 år, altså sammenfallende med myndighets-alderen, gitt inngrepets alvor og betydning.
  • Omskjæring i voksen alder bør ikke bekostes av det offentlige dersom det ikke foreligger et konkret medisinsk grunnlag for inngrepet.

Dette innebærer at for å sikre livssynsfriheten for alle, også barn, må foreldre hindres i å gjennomføre fysisk irreversible forankringer av en spesiell livssynstilhørighet på sine barns kropper. Foreldre skal ivareta barnas interesser innenfor menneskerettslig fast-satte rammer – og har selvsagt lov til å påvirke, til barna selv kan avgjøre hvilket livssyn de vil slutte seg til.

  • Å hindre foreldre i å omskjære sine guttebarn gjennom et lovforbud, vil endre inn-holdet i både jødedom og islam i Norge slik disse religionene forstås og praktiseres i dag.

Men HOD legger med sitt forslag selv opp til endringer i disse religionens praksis, for departementets forslag innebærer at inngrepet skal skje under tilstrekkelig lokal-bedøvelse (hvilket ikke er vanlig praksis for jøder) og i umiddelbart etter fødselen (hvilket ikke er det vanligste blant muslimer).

Med andre ord handler ikke dette om at islam og jødedom må godta endringer. Et forbud mot omskjæring handler om hvor stor endringer som kan og bør fastsettes gjennom lov-verket.

Alle religioner må forholde (og har forholdt) seg til endringer som tvinges fram som følge av større respekt for individets frihet. Forbud mot omskjæring av jenter og korporlig av-straffelse er bare to eksempler. Derfor skal staten heller ikke legitimere (over)tro og foreldede tradisjoner ved å legge til rette for og bære kostnadene ved slike inngrep som omskjæring er. Det er heller på tide med et forbud mot omskjæring av mindreårige gutter.

  • Dette krever likevel en ytterligere avklaring av menneskerettslige spørsmål.

Et forbud mot omskjæring av gutter vil altså være det prinsipielt riktige, men fordi det kan være vanskelig å gjennomføre et slikt forbud på kort sikt, også fordi sentrale menneskerettighetsspørsmål ikke er avklart, vil det være bedre at rettstilstanden forblir uendret enn at departementets forslag til lovregulering og offentlig kostnadsdekning blir gjennomført. For dersom det etableres lovgivning på dette området i tråd med et av HODs forslag, er det grunn til å frykte at det vil ta svært lang tid før et forbud mot omskjæring av gutter kan gjennomføres.


Her er ellers lenken til HODs side med høringsnotat, -brev og -svar: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—forslag-om-lovregulering-av-rit/id641188/

Advertisements